{"id":142,"date":"2012-07-08T10:14:13","date_gmt":"2012-07-08T10:14:13","guid":{"rendered":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/?p=142"},"modified":"2016-09-06T07:55:39","modified_gmt":"2016-09-06T07:55:39","slug":"balfellesskapet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/2012\/07\/08\/balfellesskapet\/","title":{"rendered":"B\u00e5lfellesskapet"},"content":{"rendered":"

Det var en gang 5 br\u00f8dre som bodde hos sin far p\u00e5 den mest fantastiske plassen du kan tenke deg. Alt var fritt og godt, men det var en ting de ikke fikk lov til; leke ved elva. Str\u00f8mmen var stri, og faren advarte om at om de lekte i den ville str\u00f8mmen ta dem vekk fra hjemmet. Men fristelsen ble for stor for 4 av br\u00f8drene og de trosset faren, lekte ved elven og ble tatt med av str\u00f8mmen langt, langt vekk fra hjemlandet.
\nDa de til sist ble skylt i land ble det klart for dem at det var umulig \u00e5 komme seg tilbake, og at h\u00e5pet var at faren kom for \u00e5 hente dem. De fant ly, mat og lagde et b\u00e5l. Ved denne plassen holdt de mot i hverandre ved \u00e5 fortelle historier om stedet de kom fra, om faren og storebroren som var igjen og h\u00e5pet om at de en dag skulle komme for \u00e5 hente dem hjem.
\n\u00a0<\/strong>\"_MG_9808\"Tiden gikk, og en dag da de v\u00e5knet var en av br\u00f8drene borte fra b\u00e5lfelleskapet. Da de fant ham var han ivrig i gang med \u00e5 bygge seg hus blandt befolkningen som var i n\u00e6rheten av der de befant seg. Han hadde blitt lei av\u00a0\u00e5 vente, og ville gjerne leve som det andre folket. Om ikke det nye hjemmet p\u00e5 noen m\u00e5te kunne m\u00e5le seg med det han kom fra, s\u00e5 var det helt p\u00e5 h\u00f8yde og kanskje faktisk finere enn det de andre rundt ham hadde! \u00c5 bruke ventetiden p\u00e5 b\u00e5lfelleskapet som var s\u00e5 enkelt og fristet ikke lenger.
\nS\u00e5 forsvant neste bror. Han fant de p\u00e5 en h\u00f8yde, ivrig opptatt med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 og notere hva broren i landsbyen gjorde feil. Som han sa, s\u00e5 m\u00e5tte jo noen passe p\u00e5 s\u00e5 de kunne gi et godt regnskap p\u00e5 alle brorens feil n\u00e5r faren kom for \u00e5 hente dem. Dette kunne han jo ikke f\u00f8lge med p\u00e5 fra b\u00e5lfelleskapet, s\u00e5 han m\u00e5tte bli p\u00e5 sin h\u00f8yde.
\nDeretter var det den tredje brorens tur til \u00e5 bli borte. Den siste broren i b\u00e5lfelleskapet fant ham i elven der han la stein p\u00e5 stein oppover elven i retning farshjemmet. Han var blitt lei av \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 bli hentet og tenkte det var lurere \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme seg hjem for egen kraft. Men str\u00f8mmen var stri, og for hver stein han la, ble to vasket bort…
\nEn morgen ble broren ved b\u00e5lfelleskapet varsomt vekket. Den eldste broren, han som hadde forblitt lydig ved farshjemmet var kommet for \u00e5 hente dem hjem.(Joh 14.3)
\nFull av glede ledet han storebroren til landsbybroren for \u00e5 fortelle de gode nyhetene; de skulle hjem! Men denne broren var ikke interessert (Luk.14. 15-24 og Luk 8.14). Bilde av farshjemmet var blitt vagt, og som en fjern dr\u00f8m. Han kunne ikke oppgi alt han hadde jobbet for en eventyrhistorie. Han nektet \u00e5 bli med br\u00f8drene. Det samme gjaldt han som satt p\u00e5 h\u00f8yden. Om han forlot sin plass, hvem skulle da notere og f\u00f8lge med p\u00e5 hva landsbybroren gjorde?
\nEn skulle jo tro at broren som fors\u00f8kte \u00e5 bygge sin egen vei til faren ble glad for \u00e5 slippe strevet, og heller bli b\u00e5ret hjem av storebroren, men nei. Han var sikker p\u00e5 at siden de hadde v\u00e6rt ulydige ville hans strev vise faren at han hadde gjort seg fortjent til tilgivelse. Han kunne ikke tro p\u00e5 at det kunne v\u00e6re s\u00e5 enkelt som \u00e5 la seg b\u00e6re hjem og ville ikke g\u00e5 fra arbeidet.
\nMen for han som ville, ble dette dagen da han fikk komme hjem til fest og glede i farshuset:-)<\/p>\n

(fritt etter Max Lucados historie i «Grepet av N\u00e5den»)<\/p>\n

V\u00e5ren i D11 har g\u00e5tt til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva menighet og kjernen i kristenlivet er, og denne historien var for oss et bilde p\u00e5 hva vi \u00f8nsker \u00e5 leve i; et b\u00e5lfelleskap. Et felleskap vi kjenner igjen fra den nytestamentlige menigheten som hadde alt sitt fokus p\u00e5 \u00e5 fortelle hverandre og alle andre som ville h\u00f8re det gode budskapet om hvor vi kommer fra og hvor vi skal:-).(Ef. 1. 17-22. Kol.3. 16-17)<\/p>\n

Historien er et godt utgangspunkt for \u00e5 snakke om menighet og hvordan en kan leve i verden uten \u00e5 v\u00e6re av verden (Joh 17. 16-18)men den har sine mangler, som enhver menneskapt lignelse. Menighet er s\u00e5 stort og lite, enkelt og vanskelig, men det kan vi snakke mer om sammen:-)<\/p>\n

Men et par tydeliggj\u00f8ringer:
\nVi er ikke alene i b\u00e5lfellsekapet. Jesus er med og har lovet oss Den Hellige \u00c5nd (Joh. 14. 16-19)<\/p>\n

Vi er ikke et passivt mimrefelleskap, men et omvendelsesfelleskap. Jesus sa :» Jeg har f\u00e5tt all makt i himmel og p\u00e5 jorden. G\u00e5 derfor og gj\u00f8r alle folkeslag til disipler! D\u00f8p dem til Faderens og S\u00f8nnen og Den Hellige \u00e5nds navn og l\u00e6r dem \u00e5 holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28. 19-20).<\/p>\n

B\u00e5lfelleskapet er ogs\u00e5 et praktisk felleskap der vi lever sammen og kan hjelpe hverandre med det som trengs til b\u00e5de hverdag og fest (Jesaja 58.6-7. Ef 2.10)<\/p>\n

\u00d8nsker du et b\u00e5lfelleskap?Trenger du varmen fra b\u00e5let og mennesker rundt deg? Du er hjertelig velkommen til oss. Vi befinner oss i Deichmannsgate 11. Datoer for oppsatte samlinger finner du i kalenderen p\u00e5 nettsiden, men ta gjerne kontakt med Sarita (986 066 69) eller Brede (928 247 26) eller stikk bare innom.<\/p>\n

Sarita Wallumr\u00f8d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det var en gang 5 br\u00f8dre som bodde hos sin far p\u00e5 den mest fantastiske plassen du kan tenke deg. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-142","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=142"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":146,"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142\/revisions\/146"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=142"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=142"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/dinkirke.no\/wordpress\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=142"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}