Fellesskapshelg 14.-16. august

Helga 14. -16. august blir det fellesskapshelg i nettverket vårt.

Det pleier å arte seg som en slags «bo-hjemme-leir» hvor det er mange muligheter for sosialt liv på tvers av huskirkene. Vi møtes i de forskjellige huskirkene, eller til aktiviteter andre steder, alt etter vær og føre. Det kjekke med denne formen for leir er at det er enkelt å «droppe» innom når det måtte passe for dem som ikke har hele helga fri.

Vi starter på fredag med middag i Münstersvei 34 kl 16.30. Ingeborg ordner med suppe og rundstykker og vil gjerne vite sånn cirka hvor mange som kommer, så er det enklere å beregne matmengde og antall stoler. Send en SMS til 918 59 049. Etterpå blir det kveldsmøte i Gustava Kiellandsvei 12 kl 20. Jens Iver Jensen skal preike for oss;-)

På lørdag inviterer familien Wallumrød til å samles i Deichmannsgate 11. Det blir grillspleis fra klokka 15 til 17. Ta med noe å grille, vertskapet ordner med tilbehør som salat, ris og drikke. Ca kl 17 blir det kake og kaffe. Ta gjerne med en kakefavoritt. Klokka 18 blir det en enkel samling med sang, ord og bønn. Her blir det enkle, barnevennlige rammer og rom for å utvide fellesskapet litt utover kvelden.

Søndag samles vi i huskirka i Maurits Hansensgate 22. Det blir frokost klokka 10, etterfulgt av nattverd, lovsang og fellesskap rundt søndagens tekster.

Der det er åpne «hull» i kalenderen er det fortsatt mulig å komme med innspill/invitasjoner!

Følg med på kalenderen på www.dinkirke.no for å være oppdatert på det som skjer.

«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus.» (Galaterne 3,28)

Velkommen!

Hva er det beste med huskirkelivet?

I mars hadde menigheten besøk av tilsynsmann Gunnar Johnsen. Hensikten med tilsynet er både å være kontrollorgan men også å bli kjent med menigheten og kunne gi hjelp/råd/veiledning.

I løpet av tilsynsbesøket hadde vi årsmøte og på dette møtet fikk tilsynsmannen stille noen spørsmål til menigheten. Runden rundt bordet var veldig oppmuntrende å følge. Referatet fra møtet gjengir svarene i stikkordsform og kan kanskje være til oppmuntring for flere:

1. Hva er det fineste ved din huskirke?

  • Å dele liv med søsken i troen. Noe større enn å være venner eller å være i en komite sammen.
  • Får erfare at Gud er nær i hverdagen.
  • Huskirke er hele tida og at familien er en del av det. Har vokst inn i ungene. Oppmuntret over hvor kloke barna er i sitt hverdagsliv med Jesus og hvordan de preger miljøene de er i.
  • Kjærlighet og omsorg i fellesskapet når vi er sammen.
  • Huskirka får være familie for folk som ikke har en familie.
  • Nære relasjoner hvor vi knyttes sammen, «låne» andres barn.
  • Gjøre ting sammen, gå ut to og to. Leve nært Ordet og la det være livsnært.
  • Å være en del av det som en hel familie.
  • Oppleves som en utvida familie, «bære hverandres byrder».
  • Freden som alltid senker seg under nattverden. Guds fred som påvirker livene våre.
  • Et naturlig liv, avslappet og fint, barna leiker og vi har kirke.
  • Å leve sammen som søsken får en annen dimensjon når det er så nært hverdagslivet.

2. Hvilke drømmer har dere for huskirka?

  • At flere får oppleve det samme.
  • Å se flere av naboene få være med i det.
  • Se at det multipliserer seg.
  • Huskirke i mitt eget hjem.
  • En huskirke i hver gate.
  • Se enkeltpersoner bli omvendt.
  • Leve sånn at «duften» av oss er tiltrekkende.
  • At andre kristne skal få oppleve at dette er noe godt, ikke noe sært eller rart.

Gunnar Johnsen avsluttet med å lese noen vers fra Bibelen som en oppmuntring til oss:

» Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.» (1. Kor 1,26-29)

Blir vi disippelgjort? Gjør vi disipler?

– Blir vi disippelgjort? Gjør vi disipler? Det var inngangen på Jens Ivers Jensens undervisning ut i fra Matt 5,1-16. To timer med interaktivt, lærerikt og inspirerende fellesskap om Guds ord. Denne gangen i D11, slik det går på rundgang mellom huskirkene. Neste gang 12. mars i MH12.

Deler mine notater fra undervisningen, litt av det jeg hørte, litt av det vi delte:
Skal vi disippelgjøre må vi bruke ord og liv. Det er stor makt i ord og liv. Signalene du gir blir fanget opp, og utført og forplanter seg. Det er en mektig kraft i å være foresatt.
Se på Jesus. Mark 1,15. Guds rike er nå. Jesus vil ha disipler av Guds rike. Det er radikalt. Jesaja 55,8-9. Våre tanker er ikke Guds tanker. Når Jesus sier «er» så mener han nå, ikke i framtiden. Salige er! Det nåtidige er det provoserende. Når du sier hva du er blir det provoserende.

Saligprisningene kan deles i to – de 4 første om å søke – den trange port, de fire siste om å bevare det som er vunnet – den smale vei.

Nøkkelen til Guds rike er å være fattig. Ånden har møtt oss. Ordet har knust oss. Vi er fattige. I oss selv er vi ingenting – når vi opplever det er vi salige. Da er du ved himlenes port. Tolleren og synderen i Lukas 18. Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud. Når du skjønner at du ikke kan komme
inn i Guds rike, er du inne. Å eie håp i en håpløs verden.

De som sørger – en sterk sorg etter Gud, fordi man har mistet noe. Man skal trøstes.

De ydmyke – hva er det? De lar seg tukte. De kristne i nord-Nigeria tar ikke igjen mot Bokoharam. Overlater hevnen til Herren. Lide urett uten å ta igjen. Ydmykhetens frukter vokser på stolthetens grav. Derfor er det rett å tale hverandre til rette. Men ikke en lunken ydmykhet, se 1. Sam 3,13. De ydmyke skal arve jorden. La naboen ta det han vil, vær ydmyk, det skaper vennskap og du får den plassen du trenger.

Salige er de som hungrer og tørster fordi du opplever deg selv urettferdig. Jeg er urettferdige. Rom 3,21-24. Søk Guds rettferdighet – du skal bli så mett at du går ut og sier; jeg er rettferdig og himmelen verdig. Den dagen du blir mett av Guds rettferdighet, blir denne verden mettet av din rettferdighet.

Det var de fire første. Hver av dem er kronologisk passende på de fire neste.

De barmhjertige – bli bevart og møtte din fattigdom, og du gir barmhjertighet som du har fått. Den som har opplevd nåden, kan gi nåden videre.

De rene av hjertet – de som sørger etter Gud. Holde tak i evangeliet. Vandre i renhet. I lyset. Hebr 12,14.

De som skaper fred. Ef 2,14. 2 Kor 5,19.

De som blir forfulgt for rettferdighets skyld – 1 Kor 4,9 og 13. Hvorfor hatet de det fineste mennesket som noen gang har levd og hengte han på et kors? De tåler ikke rettferdigheten. «Hvis ikke det er bra nok det jeg gjør og får til selv, så forfølger jeg deg.» Jesus lukker deg inn i et liv som verden ikke tåler.

Derfor – dere er jordens salt! Ikke løsrevet – men derfor! Det setter ikke ikke lyset under bøtte, for det går ikke an å være hemmelig kristen. Da kveles lyset.

Kristus – skriftens kjerne og stjerne

Jan Rettedal kommer på besøk til Kongsberg 22.-25. januar!

Mange av oss kjenner Jan fra før, ettersom han har besøkt menigheten vår mange ganger tidligere.

Jan jobber som menighetsveileder i Frikirka og forkynner Guds ord med varme og humor.

Vi legger opp til en ganske tradisjonell felleskapshelg – og tema for forkynnelsen denne gangen er: ”Kristus – Skriftens kjerne og stjerne”.

 

Torsdag 22. og fredag 23. januar i Gustava Kiellandsvei 12

Torsdag kl 20: Undervisningssamling

Fredag dagtid: Åpent for samtaler (Ta kontakt med Geir Øystein hvis dere ønsker en samtale med Jan)

Fredag kl 20: Huskirkeforum

Lørdag 24. januar i Maurits Hansensgate 22

kl 11:    Familiesamling

kl 12:    Lunsj

kl 13:    Fysisk aktivitet – muligheter til å f.eks gå på skøyter

kl 15:    Kaffe og frukt

kl 16:    Undervisning

Kl 18:   Middag

Kl 20:   Kveldsmøte

Søndag 25. januar i Deichmannsgate 11

kl 11:    Gudstjenestefelleskap

Velkommen!

Bålfellesskapet

Det var en gang 5 brødre som bodde hos sin far på den mest fantastiske plassen du kan tenke deg. Alt var fritt og godt, men det var en ting de ikke fikk lov til; leke ved elva. Strømmen var stri, og faren advarte om at om de lekte i den ville strømmen ta dem vekk fra hjemmet. Men fristelsen ble for stor for 4 av brødrene og de trosset faren, lekte ved elven og ble tatt med av strømmen langt, langt vekk fra hjemlandet.
Da de til sist ble skylt i land ble det klart for dem at det var umulig å komme seg tilbake, og at håpet var at faren kom for å hente dem. De fant ly, mat og lagde et bål. Ved denne plassen holdt de mot i hverandre ved å fortelle historier om stedet de kom fra, om faren og storebroren som var igjen og håpet om at de en dag skulle komme for å hente dem hjem.
 _MG_9808Tiden gikk, og en dag da de våknet var en av brødrene borte fra bålfelleskapet. Da de fant ham var han ivrig i gang med å bygge seg hus blandt befolkningen som var i nærheten av der de befant seg. Han hadde blitt lei av å vente, og ville gjerne leve som det andre folket. Om ikke det nye hjemmet på noen måte kunne måle seg med det han kom fra, så var det helt på høyde og kanskje faktisk finere enn det de andre rundt ham hadde! Å bruke ventetiden på bålfelleskapet som var så enkelt og fristet ikke lenger.
Så forsvant neste bror. Han fant de på en høyde, ivrig opptatt med å følge med på og notere hva broren i landsbyen gjorde feil. Som han sa, så måtte jo noen passe på så de kunne gi et godt regnskap på alle brorens feil når faren kom for å hente dem. Dette kunne han jo ikke følge med på fra bålfelleskapet, så han måtte bli på sin høyde.
Deretter var det den tredje brorens tur til å bli borte. Den siste broren i bålfelleskapet fant ham i elven der han la stein på stein oppover elven i retning farshjemmet. Han var blitt lei av å vente på å bli hentet og tenkte det var lurere å forsøke å komme seg hjem for egen kraft. Men strømmen var stri, og for hver stein han la, ble to vasket bort…
En morgen ble broren ved bålfelleskapet varsomt vekket. Den eldste broren, han som hadde forblitt lydig ved farshjemmet var kommet for å hente dem hjem.(Joh 14.3)
Full av glede ledet han storebroren til landsbybroren for å fortelle de gode nyhetene; de skulle hjem! Men denne broren var ikke interessert (Luk.14. 15-24 og Luk 8.14). Bilde av farshjemmet var blitt vagt, og som en fjern drøm. Han kunne ikke oppgi alt han hadde jobbet for en eventyrhistorie. Han nektet å bli med brødrene. Det samme gjaldt han som satt på høyden. Om han forlot sin plass, hvem skulle da notere og følge med på hva landsbybroren gjorde?
En skulle jo tro at broren som forsøkte å bygge sin egen vei til faren ble glad for å slippe strevet, og heller bli båret hjem av storebroren, men nei. Han var sikker på at siden de hadde vært ulydige ville hans strev vise faren at han hadde gjort seg fortjent til tilgivelse. Han kunne ikke tro på at det kunne være så enkelt som å la seg bære hjem og ville ikke gå fra arbeidet.
Men for han som ville, ble dette dagen da han fikk komme hjem til fest og glede i farshuset:-)

(fritt etter Max Lucados historie i «Grepet av Nåden»)

Våren i D11 har gått til å se nærmere på hva menighet og kjernen i kristenlivet er, og denne historien var for oss et bilde på hva vi ønsker å leve i; et bålfelleskap. Et felleskap vi kjenner igjen fra den nytestamentlige menigheten som hadde alt sitt fokus på å fortelle hverandre og alle andre som ville høre det gode budskapet om hvor vi kommer fra og hvor vi skal:-).(Ef. 1. 17-22. Kol.3. 16-17)

Historien er et godt utgangspunkt for å snakke om menighet og hvordan en kan leve i verden uten å være av verden (Joh 17. 16-18)men den har sine mangler, som enhver menneskapt lignelse. Menighet er så stort og lite, enkelt og vanskelig, men det kan vi snakke mer om sammen:-)

Men et par tydeliggjøringer:
Vi er ikke alene i bålfellsekapet. Jesus er med og har lovet oss Den Hellige Ånd (Joh. 14. 16-19)

Vi er ikke et passivt mimrefelleskap, men et omvendelsesfelleskap. Jesus sa :» Jeg har fått all makt i himmel og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnen og Den Hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28. 19-20).

Bålfelleskapet er også et praktisk felleskap der vi lever sammen og kan hjelpe hverandre med det som trengs til både hverdag og fest (Jesaja 58.6-7. Ef 2.10)

Ønsker du et bålfelleskap?Trenger du varmen fra bålet og mennesker rundt deg? Du er hjertelig velkommen til oss. Vi befinner oss i Deichmannsgate 11. Datoer for oppsatte samlinger finner du i kalenderen på nettsiden, men ta gjerne kontakt med Sarita (986 066 69) eller Brede (928 247 26) eller stikk bare innom.

Sarita Wallumrød