«Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.»(Rom 12,1-2)
Både gårdsplassen og stua er allerede ganske full når jeg kommer løpende, omtrent akkurat presis skulle jeg tro. Praten går i smågrupper rundt bordet og jeg får hilst på noen nye mennesker, nikket til gamle kjente, noen utvalgte får en klem også… Jeg finner en stol, Bibel, strikketøy og notatbok. Noen tar seg en kopp kaffe.
Bibelverset fra Romerne 12,1-2 blir delt som innledning. En oppmuntring til oss som har satt av kvelden til å være her, lytte til Guds ord. Det kan være en måte å «bære kroppen fram som et offer». Jeg kjenner på at det er godt å sitte ned. Så heldig jeg er som får være her. Jeg kjenner på forventning til det jeg skal få høre og sender en bønn om at mitt sinn kan «fornyes».
Etter en felles lovsang starter Jens Iver undervisningen. Dagens tekst er fra Johannes Åpenbaring kapittel 2, vers 12-17 – Brevet til menigheten i Pergamon. Vers for vers blir teksten studert, utdypet og det kommer spørsmål og kommentarer fra forskjellige personer rundt bordet. Som alltid opplever jeg å få ny innsikt, bli klar over noe jeg ikke har visst før, eller oppmerksom på noe som jeg ikke har reflektert over tidligere. Ikke alt blir klart og jeg kan oppleve gjenkjennelse i hvilke tekster som oppleves problematiske også for andre enn meg.
Etter to timer runder vi av med en bønn og det er tid for å gå hjem. Jeg ble oppmuntret og utfordret og håper at det var flere som ble det i kveld. Om 3 uker er det en ny sjanse til å delta på undervisningssamling – både for dem som var tilstede i kveld og dem som ikke var det. Hilsener fra Ingeborg Marta.
«Vår tradisjon og størrelse, gir oss en særlig mulighet til å prøve ut nye måter å være kirke på. Om vi er villige, kan vi gå foran inn i den nye samfunns- og livssynsvirkeligheten. La oss finne tilbake til nøden for å plante nye menigheter og fellesskap, for om mulig å nå noen flere. Vi trenger mangfoldet, og mer enn noen gang tror jeg Norges lokalsamfunn trenger flere huskirker – som de vi har i Kongsberg for eksempel. En modell som også passer svært godt med vårt fokus på hjemmene.»
I høst fikk Åse og Geir Øystein Andersen anledning til å undervise frikirkens misjonærer om huskirker. I etterkant av dette har de utviklet et par dokumenter som oppsummerer litt angående huskirkeliv.
Jan Rettedal kommer til oss i Kongsberg fra onsdag 15. mars til søndag 19. mars. Jan jobber i Frikirka som menighetsveileder. Han kommer for å inspirere og oppmuntre oss. Besøket fra Jan er en kjærkommen og viktig hilsen fra Guds til oss via en mann som kommer med oppmuntringens nådegave og et stort hjerte for Jesus og våre små fellesskap. Temaet denne gangen er gudspresentasjonen ”Ego eimi” 